Foretaksformer

Det finnes flere ulike foretaksformer, og hvilken du bør velge er helt avhengig av hva slags bedrift du ønsker å drive. Det er flere ulikheter mellom de forskjellige foretaksformene, men de viktigste forskjellene er graden av personlig ansvar for selskapets gjeld. I tillegg har ulike foretaksformer ulike krav til revisor, offentliggjøring av regnskap, skatt og lignende.

Empty asphalt road towards the big cloud and signs symbolizing success and safety

En av de mest populære foretaksformene for små private selskaper er enkeltpersonforetaket. Her har man én fysisk person som står ansvarlig for næringsvirksomheten, og denne personen vil da ha fullt ansvar økonomisk for foretakets forpliktelser og gjeld. Denne personen bestemmer alt i foretaket, og det finnes ingen egen lov gjeldende enkeltpersonforetak. Som krav står det at eieren må være myndig (utenom i særtilfeller), og at foretaket må ha adresse i Norge. Eier trenger ikke å skyte inn kapital i selskapet ettersom eier står hundre prosent personlig ansvarlig. Når det kommer til skatt vil enkeltpersonforetakets virksomhet lignes sammen med eierens personlige ligning. Et nettooverskudd vil dermed være skattepliktig på samme måte som andre inntekter, og et nettotap vil være tilsvarende fradragsberettiget.

Et annet alternativ er et samvirkeforetak. Dette er et foretak som har som hovedmål å fremme foretaksmedlemmenes økonomiske interesser. Dette kan skje ved at medlemmene deltar i selve virksomheten enten som leverandører eller forbrukere. Her har ingen av medlemmene et personlig ansvar for de forpliktelsene foretaket har tatt på seg. Uttak av overskudd begrenses gjerne av samhandlingen medlemmene har med selskapet.

Neste mulighet er et ansvarlig selskap. Her går to eller flere deltakere sammen, og har enten hver for seg eller samlet et ubegrenset personlig ansvar for gjelden til virksomheten.

Til slutt må vi også nevne muligheten for å starte et aksjeselskap. Ingen av eieren i denne typen selskap vil ha personlig ansvar for foretakets forpliktelser, og man kan dermed ikke tape mer enn aksjeinnskuddet. Dette er en av grunnene til at aksjeloven sterkt begrenser adgangen eierne har til å ta ut penger fra selskapet. For å kunne stifte et aksjeselskap må man ha en aksjekapital på minimum 30 000 kroner. Denne kapitalen kan enten gjøres opp med penger, eller den kan deles inn med eiendeler.